Da har jeg lest ferdig Aina Basso sin første bok "Ingen må vite".
Jeg må innrømme at jeg synes det var en fin bok. Det er en ungdomsbok og den var veldig lettlest. Den er fra begynnelsen av 1700 tallet og handler om kjærlighet, blodskam og urettferdighet. Forfatteren har gjort jobben sin for jeg hadde ingen problemer med å bli engasjert og å føle med Ingeborgs gleder og sorger gjennom boka.
Aina Basso har virkelig klart å beskrive omgivelsene og Ingeborg sine følelser så godt. Jeg fikk sommerfugler i magen da hun tenkte på og var sammen med Mikkel, jeg fikk frysninger på ryggen og ble kvalm av Gabriel som snek seg oppi senga til Ingeborg da mora var ute på oppdrag, forbannet over systemet som dømmer Ingeborg på lik linje med Gabriel. Det endrer seg riktignok til slutt. Ingeborg får fem års straffearbeid istedenfor dødsstraff. Straff slipper hun ikke unna! Jeg ble også fryktelig trist da hun måtte reise fra barnet sitt i fem år. Huff, sånn liker ikke en nybakt mor å lese om.

Fra bokomslaget:
Året er 1734. 14-årige Ingeborg dett på isen, og får hjelp av Mikkel til å kome seg opp. Ingeborg blir forelska i Mikkel, og byrjar å drøyme om han om nettene. Men det fins eit hinder mellom dei, ein farlig løyndom som må bli avslørt, og som vil få alvorlege konsekvensar for alle involverte.